Huvudintresseområde  Pårørende med annen etnisk bakgrunn enn nordisk

föregående sida

Abstract

Å være pårørende til akutt og kritisk syke i intensivavdeling (dr.gradsprosjekt).

Introduksjon
Når en person blir akutt syk rammes også pårørende. Quinn et al. (1996) hevder at pasienten kommer på intensivavdeling i biologisk krise, mens pårørende ankommer i psykisk krise. Opplevelse av stress påvirker pårørendes evne til å mestre situasjonen og deres evne til å oppfatte informasjon om komplekse forhold (Tracy & Ceronsky 2001). Familie og venner er de som bidrar med den viktigste omsorgen for pårørende (Van Horn & Tesh 2000). Sykepleiere oppleves som nøkkelpersonell og er oftest mest tilgjengelige for spørsmål fra pårørende (Wilkinson 1995, Redley 1996).  Foreliggende doktoravhandling vil handle om erfaringer med å være pårørende til akutt og kritisk syke pasienter og deres samhandling med sine nærmeste, samt med sykepleiere, når pårørende og pasienter har annen etnisk bakgrunn enn den norske. Familie og signifikante andre er en viktig del av den andres livsverden, som igjen er knyttet til selvbildet (Kohut 1990).

Hensikten med doktoravhandlingen er å vinne ny kunnskap om pårørende i et kulturelt perspektiv, og om pårørendes rolle til akutt og kritisk syke pasienter når de samhandler med sykepleiere i intensivavdelinger og i sengeavdelinger på somatiske sykehus.

Delmålene er å avklare hvilken rolle pårørende til akutt og kritisk syke med norsk og annen kulturbakgrunn inntar når de tiltrer pårørenderollen i intensivavdeling . Et annet delmål vil være å undersøke hva pårørende med ulik kulturbakgrunn ønsker å bidra med eller skjermes fra når en av de nærmeste er akutt/kritisk syk i intensivavdeling.

Som neste delmål vil en avklare hvilken rolle pårørende til akutt og kritisk syke personer ønsker å inneha i tiden med flytting av pasienten fra intensivavdeling til ordinære sengeavdelinger. Det vil være et delmål å få synliggjort hvordan akutt og kritisk syke pasienter selv ønsker at pårørende skal opptre i akutt-situasjoner på sykehus.  Som siste delmål vil en undersøke hvordan sykepleiere vil at pårørende med ulik kulturbakgrunn til akutt og kritisk syke pasienter skal møtes for å bearbeide stress/krise til beste for pasienten og de nærmeste.  

Tidligere forskning
Iflg. Molter (1979) er det mest universelle behovet hos pårørende var opplevelse av håp. Andre behov hos pårørende var å få tilfredsstillende og ærlig informasjon, samt å føle at sykehuspersonalet var oppriktig opptatt av pasienten. Senere studier bekrefter og utdyper Molters funn (Leske 1991, Moesmand 1992, Quinn et al 19961 og 19962, Burr 1996, Takman & Severinsson 2004). I en reviewartikkel av pårørendes behov til kritisk syke pasienter (Hickey 1990) ble det funnet at informasjonsbehovet var viktigst, særlig i de første 96 timer etter ankomst til intensivavdelingen.

I det første møte med en intensivavdelingen ser det ut til at pårørende er engstelige, preget av sjokk og at de ønsker å beskytte pasienten (Burr 1996, Liddle 1988). Pasienters reaksjoner ved overflytting fra intensivavdeling til sengeavdelinger er problematisk for visse pasientgrupper (Whittaker & Ball 2000, McKinney & Deeny 2002). Pårørendes situasjon ved overflytting av pasienter er i mindre grad undersøkt.

Forventningene om forskning på pårørendes er i Norge økt grunnet ny pasientlovgivning og et økende flerkulturelt pasienttilfang (Horntvedt 2003). Norske studier har blant annet fokusert på sykepleie og pasienter i et kulturelt perspektiv (Hanssen 1989, Stave 1994, Hanssen 2002), men mindre på pårørende.  Det er mangel på kunnskap om hvilken rolle pårørende helst bør innta sett fra pasientens synsvinkel og om pårørende utsettes for såkalt relocation stress (McKinney & Denney 2002) ved forflytning mellom ulike enheter i sykehus.

Design og metode
Det vil bli benytte både et deskriptivt-eksplorativt og et sammenlignende design. Studien vil av denne grunn ha en kvalitativ tilnærming. 
Kvalitative forskningsintervju av pårørende med forskjellig etnisk bakgrunn, og deres samspill med de nærmeste og sykepleiere i intensivavdelinger. Kvalitative forskningsintervju med pasienter som har erfaring som akutt og kritisk syke i intensivavdelinger. Fokusgruppeintervju av intensivsykepleiere, som har hatt kontakt med intensivpasienter der pårørende har vært til stede under sykehusoppholdet. Innholdsanalyse av transkriberte intervju vil bli gjort etter Kvale (1997), Miles og Huberman (1986) og Montgomery & Duck (1991).

Grunnlaget for å tolke hvordan stress/krisereaksjoner vil bli mestret av pårørende til akutt og kritisk syke pasienter vil bli knyttet til Lazarus og Folkmans stress- og mestringsteori. Forståelse av pårørendes flerkulturelle og etniske bakgrunn vil bli analysert i tråd med Lockes (1998) Model of Multicultural Understanding.

Informanter vil bli rekruttert fra i intensivavdelinger hvor det er pasienter og pårørende med alternativ etnisk bakgrunn til den norske. Omlag 15 (+/- 5) personer fra pårørendegruppen, omlag 8 (+/-2) personer fra pasientgruppen vil bli dybdeintervjuet (Kvale 1997) og anslagsvis 8 (+/- 2) intensivsykepleiere vil delta i fokusgruppeintervjuer. 

Vitenskapelig tilknytning    
Doktoranden er tatt opp ved Universitetet i Stavanger, Samfunnsvitenskapelig fakultet fra høsten 2004.

Professor Elisabeth Severinsson, Universitetet i Stavanger er vitenskapelig veileder.