Huvudintresseområde                                  Respiratoravvenning
                                                                                          föregående sida

Abstract

Respiratorbehandling med fokus på intensivsykepleierens kompetanse ved respiratoravvenning (weaning).

Bakgrunn: Etter flere års arbeid med respiratorpasienter stiller jeg spørsmål om sykepleierens kompetanse er en avgjørende faktor for respiratoravvenningstida. Respiratorbehandling er legens ansvar, mens sykepleierens oppgave blant annet består i å ta vare på pasienten mens han respiratorbehandles. Det innebærer inngående kjennskap til respiratorens funksjoner, samt observere og tolke pasientens tilpasning til behandlingsopplegget. Det jeg mener å se, er at enkelte intensivsykepleiere har et spesielt godt håndlag og tilnærming til pasienter som skal avvennes fra respirator. Det kan synes som om de spiller en betydelig rolle for hvor fort pasienten kan unnvære respiratoren og bli ekstubert.

Litteratur: Etter å ha gått gjennom en del litteratur, får jeg også bekrefta mine antagelser. I ”Evidens-Based Guidelines for Weaning and Discontinuing Ventilatory Support” (MacIntyre, 2001) hvor flere tusen tidsskrift er gjennomgått og vurdert, finnes det belegg for å si at reduksjon i sykepleier/pasient ratioen, forlenger avvenningstida. De henviser blant annet til Thorens (1995) som sier at det er en tydelig sammenheng mellom avvenningstida, og en sjelden vurdert faktor, nemlig forholdet mellom den effektive og ideelle arbeidsstokken av intensivsykepleiere. Resultatene viser tydelig fordelen av å bruke erfarne og godt kvalifiserte sykepleiere. I MacIntyres artikkel gis også anbefalinger om at sykepleiere i større grad må ha ansvar for protokollstyrt respiratoravvenning. Videre understrekes den spesielle konteksten som er forbundet med respiratoravvenning. Hva som legges i denne spesielle konteksten, og hvilke kvaliteter som er viktig i sykepleier-pasientforholdet er imidlertid ikke nærmere beskrevet. Det har flere grunner; For det første er dette et sykepleiefaglig domene. For det andre vil en nærmere undersøkelse av konteksten og kvaliteten på samhandlinga mellom sykepleier og pasient, kreve en annen metodisk tilnærming enn kvantitativ metode, som i hovedsak ligger til grunn for evidensbasert kunnskap.

Metode: For å komme nær denne typen kompetanse, vil jeg gjøre en kvalitativ undersøkelse hvor jeg intervjuer erfarne intensivsykepleiere. En måte å få tilgang til deres erfaringer, kan være gjennom fortellinger. Fortellinger som tar utgangspunkt i situasjoner som sykepleierne selv har opplevd. I tillegg vil jeg gjøre feltobservasjon for å beskrive og analysere sykepleierens kompetanse i samhandling med pasienten.